rp2.jpg)
In The Meaning of the Body, philosopher Mark Johnson makes a case for the significance of movement in terms of the body processes he holds as essential to the generation of meaning and knowledge acquisition in physical interaction with the world–equally essential as language and cognitivism. The article employs this theory in interpreting the experiences of women learning flamenco dance in Spain. The investigation of the perceptions of women studying flamenco dance, a dance tradition often defined as «gypsy,» indicates that exposure to flamenco dance and culture leads to revision of stereotypes regarding embodiment and difference, but respondents did not relate this revision to bodily engagement, or physical processes particular to dancing flamenco. Although Johnson’s failure to properly account for the role of the unconscious proved to be a serious shortcoming in the theory, and one which had implications for the findings, application of the theory disclosed the parameters of a discourse on the body in flamenco. The theory thus represents a radical gesture in redefining embodiment in its own right in a manner that precludes dualism with the consequent opening of a range of alternative perspectives on the articulation of embodied knowledge.
I The Meaning of the Body gjør filosofen Mark Johnson rede for hvordan bevegelse og fysisk utforskning av verden er grunnleggende for menings- og kunnskapsproduksjon hos mennesker, like grunnleggende som språklige og kognitive prosesser. Artikkelen ser på kvinners erfaringer i læring av flamenco dans i Spania i lys av teorien, særlig med tanke på evt. holdningsendringer i forhold til sigøynernes betydning i flamenco. Kontakt med flamencodans og dens tilhørende kultur førte til en endring av oppfatninger omkring den spanske sigøynerkulturen hos kvinnene som ble intervjuet i undersøkelsen. Ingen av kvinnene derimot ga uttrykk for at disse endringene hadde sammenheng med fysiske prosesser, følelser, persepsjoner eller fornemmelser i forbindelse med å danse flamenco. Selv om Johnsons teori syntes dermed å komme til kort da den ikke tar en klar stilling til underbevisstheten og det denne hadde av konsekvenser for funnene, avdekkes det ved hjelp av teorien konturene til en diskurs omkring kroppsforståelsen i flamenco som kunnskapsfelt. Teorien representerer dermed et radikalt grep i den grad den omdefinerer det kroppslige på et vis som overskrider dualisme og slik åpner opp for alternative perspektiver på kroppslig viten.