This article explores nuances in the meanings and applications of the term ‘dance technique’, by looking at how students in modern and contemporary dance articulate their understanding of the term, and by discussing this in relation to dance research articles on the theme. The article draws on a section of my on-going PhD project on the experiences in modern and contemporary dance of students at the Norwegian College of Dance. The project is informed by hermeneutic phenomenology (van Manen 1997), based on students’ logbooks and interviews. In one set of interviews, the students were asked to define the term ‘dance technique’. I have analysed the answers and discerned five approaches to the term: As a system, as knowledge or practical skills, as something set, as goal-oriented work and as ‘only technique’. The conjoining of students’ experiences with dance research articles shows both similarities and differences in comprehension of the term. I suggest that there is an ambiguity in the understanding of the term, touching upon different dichotomies existing in dance, and with parallels to a change between a modern dance tradition and a contemporary dance tradition. Clarifying taken-for-granted concepts can be of value for both dance education and dance research.

 

Artikkelen belyser nyanser i betydning og anvendelse av begrepet danseteknikk, gjennom å undersøke studenter i moderne –og samtidsdans sin forståelse av begrepet, og gjennom å diskutere dette i relasjon til ulike dansevitenskapelige artikler om temaet. Artikkelen er basert på mitt pågående PhD prosjekt om studenters erfaringer i moderne og samtidsdans ved Norges Dansehøyskole. Prosjektet er basert i hermeneutisk fenomenologi (van Manen 1997), og det empiriske materialet består av studenters logger og intervjuer. I ett sett med intervjuer ble studentene spurt om å definere begrepet danseteknikk. Svarene jeg fikk har jeg analysert og organisert i fem ulike, men delvis overlappende tilnærminger til begrepet: Danseteknikk som et system, kunnskap eller ferdighet, noe fastlagt, et målrettet arbeid og som «bare teknikk». Sammenstillingen av studenters erfaringer med dansevitenskapelige artikler viser at det er både likheter og ulikheter i oppfattelse av begrepet danseteknikk. Jeg foreslår at det er en tvetydighet i forståelse av begrepet, som berører ulike dikotomier i dansefeltet og som kan ha paralleller til et skifte mellom en moderne dans tradisjon og en samtidsdans tradisjon. Dette viser også at klargjøring av tatt for gitte begreper kan ha en verdi for både danseutdanning og danseforskning.

 

 

Back to front page