This paper explores the place where dance and religious faith meet. It gives examples of learning experiences and processes of personal and spiritual growth that occur there. The paper is based on a study of dance in Christian contexts in contemporary Norway, that is part of the RESEP (Religion as Aestheticizing Practice) research project based at the University of Agder, Norway. The empirical material is based on participant observation of dance in churches and other Christian settings and on interviews with approximately 50 dancers in these settings. Dance provides the participating dancers with multidimensional meaning and perceived benefits. Through narratives and quotations, the paper sheds light on three ways in which the dancers in question experience processes that lead to growth through dance: 1) as a holistic and attractive way of learning and communicating, 2) as personal growth; by mastering dance through self-expression in a supportive environment, expressing and processing emotions, and moving towards better mental and physical health and wholeness, 3) as spiritual growth; by providing an interface with God that strengthens one's listening to both God and oneself, and as a way of living their faith in interaction with others.

Artikkel (Danser mot personlig og åndelig vekst) skisserer opp et sted hvor dans og religiøs tro møtes, og gir eksempler på læringsprosesser og personlige og åndelige vekstprosesser som utfolder seg der. Artikkelen bygger på en studie av dans i kristne sammenhenger i dagens Norge, et underprosjekt i forskningsprosjektet RESEP (Religion som estetiserende praksis), med base på Universitetet i Agder, Norge. Deltakende observasjon av dans i kirker og andre kristne sammenhenger og intervjuer med rundt 50 dansere fra disse sammenhengene danner det empiriske grunnlaget for teksten.For disse danserne gir dans mening og erfarte gevinster langs flere dimensjoner. Gjennom sitater og narrative glimt presenterer denne artikkelen tre områder der deltakerne opplever vekstprosesser når de danser: 1) Læring og kommunikasjon – dans som holistisk og fengende formidling, 2) Personlig vekst – gjennom å mestre dans, få uttrykke seg i et støttende miljø, uttrykke og bearbeide følelser, og oppleve styrket psykisk og fysisk helse og en følelse av helhet, 3) Åndelig vekst – ved at dansen utgjør en kontaktflate med Gud, som hjelper danserne å lytte til både Gud og en selv, og en måte å leve ut troen i samspill med andre.

Back to front page