Abstract

By Gunn Engelsrud

The purpose of the article is to illuminate the experiences of young dancers working with their own individual training in a context of contemporary dance education. Through a three-year programme, the students have kept logbooks and developed material based on the question: What were the essential experiences of individual training today? From having a focus on training strength, mobility, resilience, stamina and balance in the beginning, they often reoriented their training so as to give themselves the space to relate to and create confidence that their own subjective and relational experiences have validity in a professional dance context. As young, prospective professionals they learn gradually that what they experience is “not wrong”, but an expression of “where they are”. Their experiences contribute to the questioning of “narrow” definitions which a number of dance researchers also do today.

Abstrakt

Av Gunn Engelsrud

Artikkelens bidrag er å vise hvordan unge dansestudenter erfarer sin egentrening i en samtidsdanskontekst. Artikkelen tar utgangspunkt i logger fra studentenes erfaringer, der de belyser følgende spørsmål: 1) Hva var vesentlige erfaringer i egentreningen i dag? Analysene får frem hvordan studentens erfaringer endrer seg fra å være fokusert på trening av styrke, bevegelighet, spenst, utholdenhet og balanse til å orientere seg mer mot det å gi seg selv rom til å forholde seg til og å skape tillit til at egne subjektive og relasjonelle erfaringer er faglig gyldige. Som unge, vordende yrkesutøvere lærer de etter hvert å verdsette at det de erfarer ikke er ”feil”, men uttrykk for ”der de er” i sin utvikling. De lærer seg etter hvert å snakke fra sin egen situasjon og anerkjenne egen erfaring. Erfaringene de gjør seg, bidrar til at det blir mulig å problematisere ”snevre” definisjoner av hva trening til å bli danser kan være, noe også flere danseforskere gjør i dag.